Begrepsavklaring: Hva er en humanist, hva innebærer begrepet humanisme?

Begrepsavklaring: Hva er en humanist, hva innebærer begrepet humanisme? 

Humanister

Man skiller begrepene ”renessanse” og ”humanister” fra hverandre slik: Man kan se på ”renessansen” som den historiske epoken som slo bro mellom middelalder og nytid, og ”humanister” som den dannelsesbevegelse som vokste frem under denne epoken.

Likevel oppsto selve begrepet humanisme mye senere. I tysk opplysningstid talte Johann Gottfried Herder og Friedrich Schiller om ”Humanität”, og mente dermed menneskeligheten i seg selv. Men allerede på 1400-tallet kunne dannede mennesker oppfatte og betegne seg selv som ”humanista”, altså som humanister.

Det begrepsmessige skritt fra ”humanist” til ”humanisme” ble derimot ikke tatt før i 1808 i et skrift av teologen og pedagogen Friedrich Immanuel Niethammer med tittelen ”Der Streit des Philanthropinismus und Humanismus in der Theorie unserer Zeit”. Så selv om man i den tidlige humanistiske epoke finner uttrykket ”humanist” i full bruk, gikk det flere hundre år før de holdninger, verdier og idealer som kjennetegnet renessansen, sammenfattet som en ”-isme” knyttet til renessansetiden.

Hvordan bruke ordet ”humanist” i dag? Ofte blir det gjerne brukt som en betegnelse på fag som er knyttet til et humanistisk fakultet ved f.eks et universitet. En ”humanist” kan være en betegnelse på en person utdannet i eller som virker innen et humanistisk fag, eksempelvis filosofi, historie, eller språkfag, altså fag som setter mennesket i sentrum.

Humanisme – et spørrende livssyn

Et livssyn beskrives gjerne som satte svar på grunnleggende og allmennmenneskelige spørsmål, som "hva er virkelig?", "hva er et menneske?", "hva er godt og ondt?". Disse svarene utgjør til sammen en rekke overbevisninger om hvordan ting i verden henger sammen, hva meningen med livet er, og hva som skiller gode og onde handlinger.

Det er bare én overbevisning som forener alle humanister; at kunnskap om verden, mennesket, godt og ondt springer ut i fra humanus (det menneskelige). Men hva er det menneskelige? De fleste kan være enig om at det som kjennetegner mennesket, er at vi gjør oss erfaringer og at vi alle har evnen til å tenke. Derfor kan den humanistiske overbevisning kokes ned til at all kunnskap om verden, mennesket, godt og ondt, springer ut i fra menneskelig erfaring og fornuft alene.

Bare Gud kan innta alle perspektiver samtidig, og dermed ha absolutt og eviggyldig viten om verden, mennesket, godt og ondt. Mennesker ser derimot verden fra ett perspektiv av gangen, og kan derfor bare ha en begrenset og midlertidig viten. Det vi er overbevist om i dag, kan likegodt vise seg å være feil i morgen. Vi gjør oss stadig nye er erfaringer som kan motsi det vi trodde på i går. Verken dine eller andres overbevisninger kan derfor betraktes som eviggyldige sannheter. Humanismen er derfor også et midlertidig livssyn, et livssyn som alltid kan forbedres og videreutvikles.