Humanismens historiske bakgrunn - Renessansen og Opplysningstiden

Humanismen i antikken - renessansen (Leonardo da Vinci) og opplysningstiden (Francois Voltaire, Immanuel Kant)

I renessansen fikk humanismen en oppblomstring. Man skulle heve seg over religion og overtro, og benytte seg av vitenskap for å finne svar på de store spørsmålene. Man begynte å benytte empiri, og gjennom oppfinnelsen av boktrykkerkunsten ble forskningen lettere tilgjengelig for folk flest. Flere og flere lærte seg å lese. Renessansemenneskene ville søke tilbake til antikkens verdigrunnlag, selv om noen vil hevde at de ikke nødvendigvis visste så veldig mye om hva verdigrunnlaget i antikken var.

Leonardo da Vinci ansees av mange som et prakteksempel på et renessansemenneske. Selv om han ikke selv var noen humanist, viste han humanistiske verdier gjennom sitt arbeid med å studere menneskelig anatomi, natur og klima, og maleriene hans var realistiske og naturtro. Han lagde mange oppfinnelser som var svært forut for sin tid, og har blant annet oppfunnet helikopteret, stridsvognen, kalkulatoren og en grunnleggende teori for platetektonikk.

Da opplysningstiden kom, sto kirken svakere enn noensinne. Borgerskapet begynte å ta plass i samfunnet, og krevde mer og mer makt, samtidig som at naturvitenskapen begynte å komme med mer logiske forklaringer på ting kirken før hadde hatt monopol på. Disse tendensene ble samlet under opplysningstiden, og man satte fram krav om folkestyre, menneskerettigheter, og sekularisering.

En av galleonsfigurene for dette tankesettet i opplysningstiden var Francois-Marie Voltaire, som angrep katolisismen, og som var en av de fremste forkjemperne for ytringsfrihet, religionsfrihet og sekularitet.

I opplysningstiden dukket det også opp en tanke om menneskelikhet, og at moral og etikk ikke nødvendigvis måtte springe ut fra en skapergud, men også kunne komme fra mennesket og menneskets fornuft. En forkjemper for dette synspunktet var Immanuel Kant, som med sin filosofi hva angår fornuften ansees av mange som et stort dreiepunkt for vestlig filosofi.

Som dere ser har det humanistiske verdisettet alltid vært i spissen for fremskritt og utvikling, og de fleste mennesker som omtales som «forut for sin tid» har tilhørt dette. Humanismen har bidratt med å trekke menneskeheten mot fornuft, sekularisering, menneskerettigheter og demokrati, og vi får håpe at det fortsetter med dette.