Humanismens grunntrekk

I dette innlegget skal vi ta for oss humanismens grunntrekk. Det vil si at vi skal forklare virkelighetsoppfatningen, menneskesynet, etikk og seremonier som hører til i humanismen.

Virkelighetsoppfatningen:
I humanismen er virkelighetsoppfatningen at det ikke er noen overmakt over universet, ingen gud eller overnaturlig makt. Likevel understreker de verdien av respekt for andre menneskers livssynsvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn. Humanister kjemper for livssynsfrihet, som også inkluderer rette til frihet fra religion. Humanistene har ikke en felles idé om hva som er meningen med livet, men at hvert enkelt menneske skal finne sine egne mål og meninger for å skape et givende liv. Kravet til samfunnet er da at det må forme seg rundt enkelt menneskets premisser for et godt liv, for at det skal bli et godt samfunn.
Humanismen fungerer slik at de tror på vitenskap og endring, det vil si at de tror på at ting som er vitenskapelig utprøvd er riktig. Men de mener også at man må etterprøve disse resultatene fordi alt endrer seg over tid. Derfor er ikke verden den samme som for 50 år siden, ikke bare på grunn av all teknologisk endring som har skjedd, men alle endringer som skjer gjennom evolusjonen over tid.

Menneskesynet:
I de fleste versjoner av humanisme er mennesket i sentrum. Mennesket er en skapning med fri vilje, som selv kan tenke og avgjøre sine egne handlinger. Dette fører også til at mennesket som rasjonell skapning skal vite at det selv må ta ansvaret for sine egne handlinger. I humanisme er menneskeverdet veldig viktig, og alle mennesker er like mye verdt uansett hvem de er eller hvor de kommer fra. Dette gjør at menneskeretter er en av de viktigste sakene humanismen tar opp, uansett om det er ateistisk-, agnostisk eller religiøs-humanisme.
Når det gjelder kjønn og kjønnsroller er humanistiske retninger tilhengere av likestilling mellom kjønnene.

Etikk:
Etikk i humanismen bygger på at mennesket er et fritt tenkende vesen, som selv kan bestemme egne handlinger. Siden mennesket selv bestemmer må det også ta konsekvensene av det det bestemmer seg for å gjøre. For i humanismen står ikke mennesket til ansvar overfor Gud, andre makter eller karmalover, men til de som har blitt utsatt for handlingene.

Seremonier:
I humanistiske retninger har man ikke-religiøse seremonier for mennesker som ønsker et tilsvarende tilbud som i religioner og andre livssyn, altså ved fødsel, ungdomstid, vielse og gravferd.

Dette innlegget er skrevet av Emil og Maria.