Forskjeller og likheter mellom kristen og profan humanisme

Ordet profan betyr ”utenfor det hellige”. Profane humanister avslår at det finnes en gud, og kan være agnostikere eller ateister. Agnostisisme går ut på at man ikke kan vite om noe finnes dersom det er utenfor vår erfaring. Ateister har en oppfatning om at gud eller guder ikke eksisterer. I Profan humanisme har man mer fokus på fornuft og vitenskap. Religiøs åpenbaring blir regnet som en illusjon eller en privatsak. Bibelen sidestilles med andre skrifter fra oldtiden, og skal ikke ha krav på en spesiell autoritet. Det medfører at man kan trekke ut gode verdier fra andre tekster på lik linje som fra Bibelen. De har et historiesyn som er grunnfestet i akademia.

Mennesket regnes som godt. Vonde handlinger er på grunn av manglende kunnskap eller psykiske skader. Mennesket er en enhet og det er ingenting i mennesket som kan overleve døden. Innenfor profan humanisme er livet etter døden utenkelig, man må leve livet sitt mens det pågår her og nå.

Normgrunnlaget er fornuft, vitenskap, gjensidighetsprinsippet og menneskerettserklæringene. De etiske reglene til Bibelen får ikke noen spesiell betydning. 

Kristne humanister er monoteister. Det eksisterer bare én gud innenfor monoteistiske religioner. I kristen humanisme er religiøs åpenparing et faktum. Det står om skapelsen, tilgivelse og nestekjærlighet i Bibelen. Kristne humanister står for at dette er tidløse sannheter. De gir også uttrykk for at Bibelen inneholder noen negative standpunkter, som blant annet kvinnesynet. Dette forklares som beskrivelser av fortidens samfunn, og det argumenteres for at dette ikke representerer det verdisynet vi har i dag. . Når det gjelder historiesynet, har kristne humanister mest fokus på det vitenskapelige, men utelukker ikke skapelsen. Det er uenighet om hvordan skapelsen foregikk, og i hvor stor grad skildringene av skapelsen i Bibelen stemmer overens med vitenskapen.  Mennesket er godt, men velger likevel ikke alltid å gjøre det gode. Mennesket regnes som en enhet. Det er uvisst om det finnes et liv etter døden. Når det gjelder spørsmålet om fortapelse, mener de at dersom man havnet i helvete, ville det stride mot tanken om en kjærlig gud. Normgrunnlaget for kristen humanisme er fornuft, den gylne regel og budet om nestekjærlighet.

Ut i fra dette kan vi lage en dikotomi av to ytterpunkter: profan humanisme og kristendom. Man tar ofte i bruk andre ord som sekulær eller ikke-religiøs humanisme. Sekulær betyr ikke-religiøs. Disse ordene har forskjellige vinklinger, men forskjellene er ikke særlig store. Kristen humanisme ligger midt i mellom. De kristne humanistene vedkjenner seg som kristne, men har den rasjonelle og kritiske fornuften med seg. Det er også viktig å vite at ulike humanistiske grupperinger har et forskjellig syn på humanisme. Noen mennesker velger ikke å holde seg innenfor en spesiell religiøs- eller ikke religiøs gruppering, men lar seg kanskje inspirere fra begge deler.